Innhold
Høns i hagen - alt du trenger å vite for å komme i gang
Stadig flere norske hageeiere oppdager gleden ved å holde høns. Trenden har vokst jevnt de siste årene, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Et ferskt egg fra egne høner smaker merkbart bedre enn det du kjøper i butikken, og hønene selv bidrar med liv, personlighet og enkel underholdning i hagen. Med riktig oppsett og litt daglig oppfølging er hønseholdet overraskende lite tidkrevende - og belønningen er stor.
Denne guiden gir deg et solid grunnlag for å komme i gang, fra regelverk og raseval til daglig stell og beskyttelse mot rovdyr.
Regelverk og tillatelser
Før du anskaffer høner, bør du sette deg inn i hvilke regler som gjelder der du bor. I Norge krever hold av fjærfe at du registrerer deg hos Mattilsynet via Husdyrregisteret. Dette gjelder selv om du bare har to-tre høner i hagen. Registreringen er gratis og tar få minutter, men er lovpålagt fra og med én fugl.
Kommunale bestemmelser varierer. Noen kommuner tillater frittgående høner i boligstrøk uten videre, mens andre setter krav til avstand til nabogrensen eller har forbud mot hanefugler av hensyn til støy. Sjekk plan- og bygningsloven og kommunens lokale vedtekter, eller ta en enkel telefon til kommunens tekniske etat.
Naboforholdet er vel så viktig som jussen. En åpen samtale med nærmeste nabo før du setter i gang skaper god vilje og avverger fremtidige konflikter. De fleste naboer reagerer positivt, særlig om du tilbyr dem noen egg.
Velge rase
Rasevalget har mye å si for hvor enkelt du får det som nybegynner. De mest robuste og temperamentsfulle rasene er også de lettest å holde.
Sussex er en av de aller beste rasene for norske hager. De er rolige, nysgjerrige og svært godt egnet for kaldt klima. En voksen Sussex-høne legger gjerne 250-280 egg i året og er lett å håndtere, noe som gjør dem ideelle for familier med barn.
Orpington er en tung og behagelig rase med tett fjærdrakt som gjør den godt rustet for norske vintre. De er kjent for sin rolige natur og legger rundt 200-230 egg i året. Orpington egner seg godt i blandede flokker.
Australorp holder en imponerende eggproduksjon - opp mot 300 egg per år er ikke uvanlig. De er aktive og livlige, men ikke aggressive, og tilpasser seg ulike klimaforhold godt.
For deg som ønsker noe ekstra dekorativt finnes det mange hybrider og landraser, men for et enkelt og produktivt hønsehold anbefaler vi å starte med en av de tre nevnte rasene.
Hva trenger et godt hønsehus?
Et trygt og velfungerende hønsehus er grunnlaget for alt. Hønene trenger et sted de kan sove, legge egg og søke ly for vær og vind.
Som tommelfingerregel trenger hver høne minimum 0,5 kvadratmeter inneareal og minst 1 kvadratmeter uteløp. Kjøp eller bygg gjerne med litt ekstra romslig. Trangboddhet øker stressnivået i flokken og fører til hakking og færre egg.
Ventilasjon uten trekk
God luftsirkulasjon er avgjørende for hønenes helse. Ammoniakk fra avføring bygger seg raskt opp i et dårlig ventilert hus og skader slimhinnene i luftveiene. Ventilasjonsspaltene bør sitte høyt i veggen, slik at luften sirkulerer uten å skape trekk direkte mot vaglene der hønene sover.
Hekkekasser og vagel
Én hekkekasse per tre til fire høner er tilstrekkelig. Hekkekassen bør ha mørkt og lunt inne-klima - høner foretrekker å legge egg på skjermede steder. En enkel adgang til hekkekassen utenfra sparer deg for mye bryderiet.
Vagelen der hønene sover bør ligge minst 40-50 cm over gulvet og ha nok lengde til at alle fuglene får plass side om side. Runde eller ovale vagler er mest skånsomme for føttene.
For en gjennomgang av konkrete hønsehus og hva du bør se etter, les vår test av hønsehus.
Fôring og vann
Høner er ikke kresne, men de trenger et balansert kosthold for å holde seg friske og legge godt.
Grunnlaget bør være et kommersielt kompletteggfôr i form av pellets eller korn. Disse er formulert for å dekke hønenes behov for protein, vitaminer og mineraler. Supplement med frisk grønnsak, bærrester og brød i moderate mengder er fint, men unngå salt mat, løk og rå poteter.
Kalsium er kritisk for eggskallkvaliteten. Du kan gi dette som knuste østersskjell eller malt kalkstein i en egen skål ved siden av fôret - hønene tar selv det de trenger.
Friskt vann må alltid være tilgjengelig. En enkel vannautomat med flottør holder nivået stabilt og hindrer at vannet gror til. Om vinteren må du kontrollere at vannet ikke fryser - en enkel varmekabel under vannautomaten løser problemet.
Kjøkkenrester som kokt ris, pasta og grønnsaker kan gis i moderate mengder. Tenk på det som et supplement, ikke et hovedmåltid.
Daglig stell
Hønseholdet krever to korte rutiner per dag - om morgenen og kvelden. Til sammen bruker du gjerne ikke mer enn ti til femten minutter.
Om morgenen åpner du luken slik at hønene får tilgang til uteområdet, etterfyller vann og fôr og samler egg fra hekkekassene. Sjekk raskt at ingen høner ser slappe eller anstrengte ut - en høne som sitter for seg selv og puser er et tidlig tegn på sykdom.
Om kvelden sørger du for at alle hønene er inne i huset og låser igjen luken og alle dører. Rovdyr er mest aktive i skumringen og om natten.
En gang i uken bør du fjerne den verste avføringen fra gulvet og toppisolere med fersk strø - halm eller sagmugg fungerer godt. Grundig rengjøring av hele huset gjøres to til fire ganger i året, avhengig av flokkstørrelse.
Vil du ruge ut egne kyllinger?
Å ruge ut egne kyllinger er en av de mest fascinerende opplevelsene et hønsehold kan gi. Har du en rugende høne, kan hun gjøre alt jobben selv. Mangler du det, kan du bruke en rugemaskin som holder temperaturen og fuktigheten stabil gjennom de 21 dagene rugingen tar.
Husk at omtrent halvparten av kyllingene statistisk sett vil bli haner. Tenk gjennom på forhånd hva du gjør med hannkyllingene - om du bor i et boligstrøk kan støy fra en hane raskt skape problemer.
Beskyttelse mot rovdyr
Reven er den vanligste trusselen mot hønseflokken i norske hager, men mink, røyskatt og rovfugl tar også høner der de får sjansen.
Et godt hønsehold er bygget rundt gjennomtenkt sikring:
- Netting under bakken: Reven graver. Legg ut et nettinglag horisontalt 30-40 cm ut fra kanten av uteløpet og fest det til bakken. Det hindrer inngravning uten at du trenger å grave ned netting dypt.
- Finmasket netting: Bruk netting med maksimalt 2,5 cm maskevidde på alle vegger og tak på uteløpet. Større hull slipper mink gjennom.
- Solide låser: Alle dører og luker bør ha knaggfester eller skyvehaker med sikring - enkle kroker lærer reven å åpne.
- Tak over uteløpet: Rovfugl slår til ovenfra. Et tak av netting eller solid presenning hindrer angrep fra luften og gir hønene en tryggere hverdag.
For å avgrense hønenes bevegelsesområde ute i hagen kan et sauegjerde eller et tilpasset hundegard fungere godt som ytre inngjerding. Kombiner dette med sikring av selve hønsehuset, og du har et forsvar som holder de fleste rovdyr ute.
Hønene bør aldri gå ute alene etter mørkets frembrudd. En automatisk lukelukker med timer eller lyssensor er en investering som fort betaler seg - både for hønenes sikkerhet og din egen ro om natten.